Glimt fra juni del 2

En gang i året kan man høre Osloband spille på taket av Syverkiosken ved Alexander Kiellands plass. Som selvutnevnt roadie får man også skyss hjem på el-sykkel. Er man heldig kommer den første sommerdagen akkurat på denne dagen, så man aldri trenger å ta på seg genser.


Tung tids tale

Hvordan er det å ha et barn som utvikler sterk autisme? Å møte et hjelpeapparat som føles mer som en belastning enn hjelp? Å ringe mannen din når han er på jobb fordi du ikke kan være alene med barna? Boka handler om å overleve hverdagen. Men den handler aller mest om å ville det beste for barnet. Å gå langt utenfor egne grenser fordi barnet kommer først

Eg hentar veslebror. Lagar middag. Tar imot deg då du kjem med drosja. Følgjer deg på do. Hjelper deg med middagen. Tar deg med ut på tur. Høyrer på musikk i bilen og møter blikket ditt i bakspegelen, du er glad. Går saman med deg i ei lysløype, vi kjem oss rundt sløyfa på to kilometer på to pakkar Läkerol.

I boka møter vi Daniel, som har gått fra å være en helt normal gutt til å bli sterkt autistisk. Ordet er vanskelig for moren å akseptere. Gutten som var helt frisk, og attpåtil foran i utviklingen, skal nå bli kategorisert som psykisk utviklingshemmet.

Det er mye frustrasjon i boka, og det er fullt forståelig. Apparatet rundt vil det beste, men strekker ikke til. Noe av det mest illustrerende i denne boka er møtet moren har med psykologen som ikke klarer å hjelpe. Psykologen googler sinnemestring mens hun snakker med moren og har ingenting å komme med.

Det gjør vondt i hjerterota å lese at Daniel blir større og sterkere, og moren begynner å innse at hun ikke har kontroll.

Her og no kan eg berre kjenne det, med heile meg, einsemda i å begynne å tenkje tanken, tanken på at eg ikkje kan vere åleine med deg.

Olaug Nilssen vant Brageprisen for denne boka, og det er absolutt fortjent. Det er ikke mulig å lese denne boken uten å bli påvirket. En varm tekst i en tung forpakning.



Fri vilje – Helga Hjorth

Etter å ha lest Arv og Miljø av Vigdis Hjorth måtte jeg bare prøve meg på tilsvaret fra søsteren.

For å gi et kort sammendrag for de uten så mye kjennskap til disse bøkene:
Arv og miljø av Vigdis Hjorth omhandler en familie hvor den eldste søsteren forteller at hun har blitt voldtatt av faren som liten. Hun har tre yngre søsken hun ikke har noe særlig kontakt med, og et betent forhold til moren. Sentralt i boka er en arvestrid om familiehytter. Da boka kom ut skapte den mye debatt rundt virkelighetslitteratur, og spørsmålet mange lurte på: fortalte Vigdis Hjorth om seg selv? Familien hennes mente det. Et år senere kom Fri vilje, som da er skrevet av søsteren.

Jeg ville lese Fri Vilje fordi Arv og miljø er en av de mer fascinerende bøkene jeg har lest. Litterært syns jeg den gnistrer, Vigdis Hjorth har vært forfatter i 35 år og skriver så levende. Aldri før har jeg lest om en familie med så mye bitterhet, det er et glødende portrett av en familie i konflikt. Boka er en stor samtidsroman, og mye å følge opp for søsteren.

Helga Hjorth er jurist av yrke, og dette er hennes første bokutgivelse. Hun er ingen dårlig skribent, men formålet med boka er et tilsvar, og det svekker fortellingen. Hun har ingen distanse til det hun skriver, jeg føler gjennom hele boka at det er Helga Hjorth jeg leser om. Det opplevde jeg ikke med Arv og miljø. Hun har mange stikk til søsteren, og ikke alle er overbevisende. Det er ingen enkel oppgave å overgå Vigdis Hjorth litterært.

I tillegg vil jeg si at Helga Hjorth undergraver sitt eget prosjekt. Hun har fortalt at hun ønsket at boken skulle bli en debatt om virkelighetslitteratur, om hvor langt man kan gå i en roman. Men det hadde vært langt mer fruktbart for debatten hvis boken gikk dypere i hennes opplevelse av utgivelsen, og ikke hennes versjon av familieforholdene. Dette gjorde Tonje Aursland i sin radiodokumentar, hvor hun fortalte om det å dukke opp i Min Kamp, en rekke år etter at hun hadde vært gift med Karl Ove Knausgård.

Opplevelsen min her blir heller at Helga Hjorth som jurist ønsker lover og regler for å ikke ufrivillig bli en romankarakter. Men litteraturen står sterkere enn det, og Vigdis Hjorth har aldri snakket om familien i detalj i intervjuer. Det er Helga som kaster bensin på bålet med denne boka.

For dere som ikke har lest noen av bøkene, så anbefaler jeg Arv og miljø. Uavhengig av hva som er virkelig og selvopplevd, så er det en viktig historie, som sitter i etter endt lesing.

Det kan være interessant å lese Fri vilje etterpå, men det er ingen bok jeg ville valgt uten den førstnevnte.


Glimt fra Bergen

Bergen var:
Bybanen helt fra Flesland. Fest på Danmarks plass. Å bli vekket av buekorps. Svømmebassenget på Nordnes. Champions League-finalen på Ricks. Nye bydeler. Teater og Elton John-filmen. Obligatorisk Fløyen-tur. Ganske kaldt og lite sol, men det er jo Bergen.


Ting jeg liker nå

– en så fin side som dessverre ikke blir oppdatert mer: intervjuer.no. Men man kan jo lese i arkivet.
– juni! det er jo en knallmåned, sommeren ligger foran oss
– kameraet mitt. jeg kjøpte det for noen måneder siden, men det er først nå jeg har fått testet det ordentlig og blitt bedre kjent med funksjonene. så fornøyd! Nikon D7500 for de som lurer.
– at bloggen blir lest! dette var jo noe jeg begynte med for min egen del, men det er jo jaggu meg gøy å se hvor mange som titter innom likevel. håper dere blir værende. ❤
– Astrid S nye singel – The first One, i likhet med P3-Ronny er jeg hekta
– pengetabu-podkasten med Silje fra Luksufellen. verdt å høre bare for å høre Silje le.


En hyllest til Møhlenpris

Jeg har vært fem dager i Bergen og mimret. For 11 år siden dro jeg dit og tok en bachelor. Jeg bodde i kollektiv på Møhlenpris, den beste bydelen i Bergen.

Vi var 6 jenter og fulgte vaskelisten, så hver 6. uke gikk jeg ned mot Møhlenpris skole og kastet glass og metall.

Leiligheten hadde lav standard, så det dugget på innsiden av vinduene og var kaldt om vinteren. Men vi hadde eget vaskerom, de koseligste frokostene og lesesalen var nærme nok til at den ble besøkt så ofte som den burde.

Hverdagen bestod av U.pihl, trening på studentsenteret, forelesninger i Egget. Samt veldig mye besøk på Hulen og Kvarteret.

Jobbet på Hulen gjorde jeg også, selv om jeg kanskje ikke cashet ut min frivillige innsats i så mange rabatterte konserter.

Den siste høsten jeg bodde der dukket dette stedet opp. En perle av en nabolagskafé. Vi ble enige om at vi måtte gå der masse så de ikke gikk konkurs. Jeg husker vi spiste kladdkake, at alle møblene var retro og at de var de eneste som sendte meg et svar da jeg forsøkte å få jobb via åpne søknader. Da likte jeg dem enda bedre og gikk der enda mer, selv om de dessverre ikke hadde noen jobb til meg.

Det var så himla trist å høre at de stengte bare noen uker før jeg var der nå. Lokalet var ikke tømt, og det lå solblekede aviser i vinduet, ved siden av visne planter.

Møhlenpris var min studietid. Det var skråtak, og vorspiel hver eneste helg. Det var da Spotify kom og vi kunne lage ordentlige spillelister. Det var besøk fra Oslo, hvor vi viste dem at dette var den beste bydelen i Bergen.

Nobel Bopel har oppsummert det greit for meg: