Det føles rart å begynne med en blogg nå. I 2019 virker det som de fleste er på Instagram og får «content» derfra. Jeg merker min Bloglovin-liste består av færre og færre, fordi mange ikke lenger skriver blogg. Det som en gang var en sfære for personlige steder man ikke tjente penger på, har blitt big influencers business.

Jeg har alltid lest blogger, lenge før de ble kalt det. Jeg var en ivrig «hesteblogger» da plattformen var Geocity, navnet var hjemmeside, og verktøyet var den lille HTML-kunnskapen man hadde. Jeg husker jeg skrev 100 artikler om ulike hesteraser. For spesielt interesserte.

Jeg har i alle år lest Niotillfem og Flora som fortsatt skriver , og en rekke norske blogger som ikke lenger oppdateres (men noen finnes fortsatt arkivert, som heiastrid og thelabyrinthine). Av de norske bloggene jeg har lest en stund, og som fortsatt finnes, vil jeg trekke frem Mariell – Hjartesmil, Ine – Noe fint hver dag og Synne – Ett dryss kanel.

En stor del av meg savner de gamle bloggene, og vil tilbake til det formatet. Lengre tekster, bilder tatt med kamera og ikke telefonen, kommentarer og dialog. Det virker som flere sluttet å blogge fordi lesertallene gikk ned og man fikk lite respons. Kanskje følte også en del på at begrepet rosablogger fikk mer og mer fotfeste, og det var mindre stuerent å si at man har en blogg. Jeg er ambivalent selv.

Mye av motivasjonen min er få få tatt mer bilder. Og jeg vil lage en blogg som er slik jeg selv vil lese en blogg.

Hvor ofte jeg skriver, og om hva må formes etter hvert. Men jeg er interessert i bøker, matlaging og fotografi, blant annet, så jeg ser for meg en del bokprat og mye bilder.
Takk for at du leser! Kommenter gjerne hvis du vil. 🙂