Aldri, aldri, aldri – Linn Strømsborg

Denne uka har det vært 30 grader i Oslo og lufta har stått stille. Jeg har syklet til Sandaker Senter for å hente denne. Trillet ned til Kaffebrenneriet og kjøpt iskaffe. Så har jeg lagt meg i skyggen i Torshovparken, det var for varmt til noe annet. Og lest og lest.

Linn Strømsborg utgav sin første bok Roskilde i 2009. Den fjerde boka hennes tar for seg en hovedperson (vi får aldri navnet hennes) som ikke vil ha barn. Det i seg selv er ganske tabu å si høyt, og derfor en viktig bok å skrive. For man har ulike tanker om hva som utgjør et «godt liv», og hvorvidt barn må være en del av det. Men hvis man sier høyt at man ikke ønsker seg barn, eller kanskje er i tvil, så må man være forberedt på å legitimere det, og helst gi noen gode svar på hvorfor.

Spørsmål om barn er et eksistensielt spørsmål. Boka utforsker tematikken på en så god måte, både at hovedpersonen reflekterer selv, og i samtale med venner.

«Men hvis jeg aldri forandrer meg da, hvis jeg aldri får den trangen til å flytte ut, til å stifte familie, til å bli en annen, blir jeg aldri voksen da? Eller er jeg også voksen, selv om mine ønsker og drømmer er noe annet enn det.»

Hovedpersonen har en samboer hun har hatt i 8 år, og hun er nå 35 år gammel. Bestevenninna skal ha barn. Moren vil bli bestemor. Men hovedpersonen har aldri hatt lyst på barn. Hun får ikke mer lyst av å bli eldre, og se at de rundt henne får barn. Men likevel må hun svare og svare de som spør og spør om hvorfor.

Noe av det jeg liker best er at hovedpersonen ikke blir beskrevet som en som absolutt ikke liker barn, eller er utpreget kald og følelsesløs. Hun er med på fødselen når venninnen føder, og hun passer denne babyen uten problemer når foreldrene må bort en natt. Hun besøker moren sin og utøver stor tålmodighet ovenfor henne. Hun har masse omsorg. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt hun egnet til å få barn. Det er et spørsmål om hvorvidt hun vil.

Linn Strømsborg har alltid skildret Oslo og hverdagen på en realistisk og nær måte. Men i denne boka skriver hun bedre enn noen gang. Hun tegner opp Tøyen, take-away, kinoturer alene fordi man vil være alene, samtaler med venner som har barn, som ikke har barn, som sa de aldri ville få barn, men som fikk barn. Samtalene i denne boka er så gode at jeg kan høre meg selv overhøre 30-og-noe-åringer på Kaffebrenneriet.

Jeg prøvde å drøye boka litt, men klarte det ikke, den ble lest i ett jafs. Dette er en av årets sterkeste leseropplevelser for min del, og en bok jeg kommer til å ha med meg lenge.


Glimt fra Svinkløv badehotell

Etter å ha vært innom både Hjortdal Dyrefarm og Slettestrand så vi at vi hadde god tid til en avstikker til. Noen (meg) var dessuten kaffetørste, kanskje vi kunne finne kaffe på dette stedet kalt Svinkløv? OM vi kunne! Lite visste vi at vi skulle snuble over Danmarks fineste badehotell!

Bildene yter virkelig ikke dette stedet rettferdighet. Kan bare anbefale å dra dit!

Her snakket de mitt språk! Vi var veldig heldige og fikk plass inne i 30 minutter for en kaffe (og verdens beste kringle). I 2016 brant hotellet ned til grunnen, og det gjenåpnet først i år. Det er restaurert nært det originale og har bare 36 rom. Jeg var helt målløs av hvor fint det var.

Og med verdens beste kringle (og kaffe) var denne dagen komplett! Det er visst fullbooket ut 2020 hvis du har lyst til å overnatte her, men det er vel verdt turen kun for denne kringlen med utsikt. Alternativt kan man også booke et bord for middag, det jeg så av menyen så meget smagfuldt ut.

Neste innlegg blir det siste av Danmark, da tar vi turen innom Ebeltoft før vi stopper i Århus.


Glimt fra Hjortdal og Slettestrand

Etter å ha vært 2 netter i Blokhus ville vi utnytte leiebilen og korte avstander i Danmark. Ettersom vi er ganske morgenfugler var det helt overkommelig å rekke tre ulike steder, og likevel være tilbake i god tid før middag.

Vi dro først til Hjortdal Dyrefarm, 40 minutters kjøretur fra Blokhus. Her var det så fint! Bare se:

Noen var veldig fornøyde med geitene, mens jeg lekte hestehvisker.

Virkelig et fint sted! Vi var der ganske lenge, og rakk vel å mate nesten alle dyrene vi fant. De hadde også minigolf og ganske ok lunsj, og fin havutsikt. Og med det i sidesynet kjørte vi ned mot havet, til Slettestrand.

Det var dessverre igjen litt for mye bølger og vind til at det fristet å bade. Men fantastisk strand!

De korte avstandene i Danmark er veldig behagelig, og gjør at man får sett mye på en dag, uten å egentlig føle at man kjører så mye eller har dårlig tid. Vi bestemte oss for et tredje stopp, til det som må være det fineste badehotellet i hele Danmark. Det kommer i neste innlegg!


Glimt fra Skagen og Blokhus

Hjemme fra ferie i Danmark! Har en del bilder å vise, så deler det opp i flere innlegg.

La oss begynne kronologisk med Skagen. Vi kom med båten fra Fredrikshavn og skulle bo i Blokhus noen dager. Vi kjørte opp til Skagen på veien, i håp om å se seler ved Grenen. Det gjorde vi dessverre ikke. Men vi spiste turens beste sandwich med flesk og rødkål (smaker som ribbe) og turens første is med guf. Så det ble en ganske bra start likevel.

Etter det gikk turen til Blokhus, hvor vi leide et lite hus i tre dager.

Blokhus har noen av Danmarks fineste strender, med høye sanddyner og hvit, myk sand. En del andre nordmenn, men likevel rolig og mye mindre folk enn i Skagen.

Vi koste oss med bøker (Tara Westover dere, den gleder jeg meg til å fortelle om), lokale restauranter og en kjøretur til Hjortdal dyrefarm den ene dagen. Det kommer i neste innlegg! Viktig å porsjonere ut.


Les pakningsvedlegget nøye – Karen Havelin

Denne boka fikk jeg ironisk nok fikk mer lyst til å lese etter å ha lest det jeg vil kalle en lunken anmeldelse i Aftenposten. Jeg syns tematikken virket spennende og visste at boka var en dobbeldebut – utgitt i både Norge og USA. Jeg ble derfor veldig glad da jeg fant boka på Deichman, og kunne se hvorvidt jeg var enig i anmeldelsen (nei).

Boka handler om Laura, som har endometriose og store smerter. Vi begynner i år 2016, og går bakover til 1995. Hvert kapittel er altså en periode i livet hennes, hvor smerten alltid er den ubudne gjesten. Laura sliter veldig med å få de rundt henne til å forstå at hun faktisk ikke klarer å leve normalt med endometriose.

Vi begynner i New York i 2016, hvor Laura er i 30-årene.

I åresvis har jeg ansett det som en etablert sannhet at kvinnekroppen er en plage. Til tross for dens unike talenter er den fra puberteten av som en utsatt fjellknaus konstant herjet av uvær. Orkaner, hagl, snø og regn – premenstruell unntakstilstand, menstruell unntakstilstand, måneder med p-pilleunntakstilstand, bølger av raseri og fortvilelse.

Da jeg hadde lest ferdig det første kapittelet lurte jeg på om denne formen med å gå tilbake i tid ville fungere. Jeg ble nemlig så nysgjerrig på hva som skulle skje videre med Laura. Men etter endt lesing likte jeg det. Spesielt etter å ha lest om da hun er i begynnelsen av 20-årene, og hun sitter med to venner på café og de kritiserer alle som er sykmeldt som de mener egentlig kan jobbe. Laura tør ikke fortelle dem at hun er sykmeldt. Det kapittelet fungerer veldig bra når man har lest hva som skjer videre.

Boka er høyaktuell etter at det har kommet frem at NAV har bedt en kvinne med endometriose om å fjerne livmoren. Endometriose fører til store smerter og kan gjøre kvinner ute av stand til å jobbe. Det kan visstnok hjelpe å fjerne livmoren, men fordi det har blitt forsket så lite på denne sykdommen vet man ikke nok om det. Det er uansett ganske drøyt å be kvinner fjerne reproduktive kroppsdeler, fordi man heller vil ha de i jobb enn å prøve å finne ut av denne sykdommen.

Jeg har ingen makt. Jeg er fanget i kroppen min. Jeg kan ikke dra.

Det er ganske vond lesing. En ting er de voldsomme smertene, men sårest er det å lese hvordan det påvirker relasjonene hun har rundt seg. Om hvor vanskelig det kan være å forholde seg til andre når man alltid har det vondt og må ta pauser.

Jeg må si jeg syns boken er sterkest i begynnelsen, og kanskje kunne noe på slutten vært sløyfet. Men alt i alt syns jeg det er veldig godt skrevet om kronisk smerte, og den gir viktig innsikt i hvor lammende endometriose kan være. Jeg håper vi får flere bøker fra Karen Havelin i fremtiden.


Samtaler med venner – Sally Rooney

Det er litt vanskelig å skrive om denne boka som allerede er omtalt så mange ganger. Jeg stod på venteliste på biblioteket, og ergo leste jeg den på norsk, oversatt av Tiril Broch Aakre.

I boka møter vi to bestevenner, Frances og Bobbi. De er 21 år, studerer i Dublin og skriver også poesi som de fremfører. Det er sånn de møter Melissa, en skribent som er gift med skuespilleren Nick. De er i 30-årene, og det utvikles en form for vennskap mellom disse, hvor Melissa og Bobbi er pådriverne. Frances og Bobbi var kjærester før de gikk over til vennskap, og når Frances og Nick får øynene opp for hverandre, holder Frances det lenge skjult for Bobbi.

Historien er ganske klassisk; ung jente møter eldre gift fyr, og de innleder et forhold. Derimot er dialogen moderne, og det er den Sally Rooney fra mye honnør for.

Jeg syns selve fortellingen om Nick og Frances er veldig godt beskrevet. Følelsene, kaoset og hvordan det etterhvert påvirker flere enn bare de to. Frances blir avdekket mer og mer som en kompleks og interessant person, som sliter med både hvordan hun skal fremstå for andre, og seg selv.

Det tok ganske lang tid før jeg kom inn i boka. Jeg syns også skrivestilen endres gjennom boka, og at språket er sterkere på slutten. Jeg ser derfor for meg at forfatteren har utviklet seg gjennom arbeidet med boka. Det er vel og bra, men det fragmenterer litt leseopplevelsen at jeg faktisk tenker den er bedre skrevet jo lenger ut jeg kommer. Her tar jeg høyde for at jeg har lest boka oversatt.

Det er en del trekk ved både Frances og Bobbi som ble litt vel hipster for meg, men samtidig syns jeg historien er god. Jeg likte slutten veldig godt. Og det er derfor jeg sitter igjen og er litt forvirret, for dessverre syns jeg likevel ikke at den levde opp til de høye forventningene jeg hadde. Kanskje jeg var litt sent ute til festen.

Sally Rooney har fått veldig mye god omtale, og omtales som en moderne Jane Austen. Jeg ser det forsåvidt, hun skriver svært gode dialoger. Men jeg syns også hun tipper over til noen klisjéer jeg ikke hadde forventet. Det er litt blandede følelser etter å ha lest denne boka. Jeg tenker likevel å prøve meg på den neste boka hun skrev, spesielt fordi jeg tror hun fortsatt utvikler seg veldig som forfatter.


Glimt fra juni – del 3

Juni gikk fra litt stress til veldig fin! Den fineste sommerdagen (kanskje fordi det var den første) falt på den dagen det ble spilt konserter dagen lang på taket av Syverkiosken. Jeg har gått rundt med lave skuldre, kost med familiekatten (16 år gammel!), og syklet rundt i byen på min nye sykkel. Lårene ble solbrent, men det var egentlig bare deilig.

Nå venter ferie i Danmark, jeg skal spise is med guf og være kartleser. Tror juli vil innebære late morgener, iskaffe, solkrem og meg som ikke forstår tallsystemet i Danmark.